OM ARGENTINSK PATAGONIA - NATURENS SISTE TILFLUKTSSTED

Belgrano Innsjø
Belgrano Innsjøen - Santa Cruz Provinse

Patagonia regionen består av 5 provinser: Neuquén, Río Negro, Chubut, Santa Cruz og Tierra del Fuego ( Ildlandet ).

Fra et turistisk synspunkt, er Patagonia delt i to vidt forskjellige regioner. På den ene siden finnes Andesfjellenes Patagonia, en region med innsjøer, skoger og breer hvor behovet for å beskytte miljøet og de esksisterende rike naturressurser førte til dannelsen av de første nasjonalparkene i Sydamerika. På den andre siden, finnes Atlanterens Patagonia, som strekker seg langs 2.700 km med uberørt kyst og hvis viktigste tiltrekning er Valdés-halvøya. Mellom de to ligger den Patagonske Høyslettens ensomhet, et enestående barsk territorium, med voldsomme vinder og et ugjestmildt klima hvor rheas og guanacos vandrer fritt og hvor enorme flokker med får avles på storeiendommer så store som et europeisk fylke.

En måte å lære seg historien til denne regionen er å forske navnene på byene, landsbyene, elvene eller fjellene.

På denne måten oppdager man at navnet på den gjestfrie og meget vakre byen San Carlos de Bariloche, et senter for turistbebyggelser og internasjonal vintersport, er beslektet med navnet på en krigersk indianerstamme, Vuriloches; at navnet på sjøene Gutiérrez, Mascardi eller Guillermo, med sin fredelige skjønnhet og omringet av et frodig planteliv, minner om noen av Jusuit-misjonærene som, i sine forsøk på å kristne disse områdene ble offer for spydene og pilene til Araucanerne; eller at den imponerende breen Perito Moreno, som ligger i Nasjonalparken Los Glaciares, erklært til en del av Menneskehetens Naturarv av UNESCO, bærer navnet til en usedvanlig forsker, en utrettelig utforsker og forsvarer av vårt lands natur.

Det finnes også andre anekdoter, som el Cañadón de los Bandidos, som minner om streifingen gjennom dette landet av de sagnomsuste bankranerne Butch Cassidy, Sundance Kid og Etta Place som, etter å ha rømt med en betydelig mengde bytte fra byen Nevada, i De forente stater, ankom dette området med to hensikter, å rømme fra loven og å fortsette sin kriminelle virksomhet på et sted de trodde var tryggere.

Ved å bruke samme teknikken, oppdager man at en av de viktigste koloniseringene i den Atlantiske Patagonia ble utført av walisiske men og kvinner som ankom kysten i Golfo Nuevo i 1865. Disse pionerene beviste at det var mulig å tilpasse seg til landets og klimaets barske forhold, leve i fred med de innfødte og rotfeste seg i dette landet.

Navnene på byene de grunnla, som i dag er viktige byer i det sørlige Argentina, bevitner deres opprindelse: Trelew fra de walisiske ord tre som betyr gårdshus og Lewis som viser til Lewis Jones, initiativtakeren til emigrasjonen til denne regionen; Rawson, navnet til den argentinske ministeren som støttet etableringen av de walisiske kolonistene; Puerto Madryn, et navn som minner om en borg på et sted i Wales med samme navn og Gairman som under dette navnet fremdeles er i dag den mest typiske walisiske byen i dette området.

Det er sannsynlig at ingen av disse driftige pionerene ville ha forestilt seg deres innflytelse på utviklingen av denne regionen og enda mindre at en av disse byene med sin opprindelse i landbruket ville bli til det viktigste turistsenteret i Patagonia på grunn av at den ligger i nærheten av Valdés-halvøya, en av de viktigste sjødyrreservater i verden.


De som elsker naturen i dens reneste form, eksotiske dyr og annerledes havområder har en unik anledning til a oppleve disse langs denne delen av Patagonias kyst hvor de innfødte artene lever i full frihet. Sel og elefantseler, pingviner, et utrolig mangfold fugler og det overveldende synet av de sørlige hvalene, gjør at det hele blir sittende for alltid i den besøkendes minner.

Blant de viktigste egenskapene som hører med til Andesfjellenes Patagonia er den at nærværet til det siviliserte mennesket er av relativ ny dato. Det var mot slutten av det 19. århundre at disse landene sluttet med å være store ukjente områder og begynte å bli en del av landet på en aktiv og konkret måte.

Et tydelig eksempel er byen San Carlos de Bariloche, som ble grunnlagt i det 20. århundre og til få tiår siden var en utspredt landsby, isolert fra resten av landet. Først kom jernbanen til den ble det lagt til forskjellige andre forbindelsesmiddel, og så, mest viktig av alt, turismens vekst som forvandlet byen til det den er i dag, den viktigste turistbyen i Andesfjellenes Patagonia og et internasjonalt skisenter, hvor man har anledning til å nyte vidunderlige naturlige omgivelser mens man går på ski.

En av grunnene som har forårsaket denne raske forandringen av Bariloche er at dette er en av regionene som er i sesong hele året. Om sommeren innbyr de solfylte dagene og den behagelige temperaturen til at man utforsker stier og sjøer i Nahuel Huapi Nasjonalparken og nyter sesongens sport. Om høsten viser de rikelige skogene et mangfold av farger og mange av områdets landsbyer og byer har sine offentlige helgedager. Om vinteren blir det til skiløpernes territorium og stedet hvor studentene feirer i en sunn og gledelig atmosfære skolegangens slutt.

Dens berømte og deilige sjokolader er den beste måten å holde unna kulden.

Til slutt, om våren, da lengre dager gjør det mulig å nyte den fargeglade naturen, blir oppmerksomheten holdt av blomstrende enger og hager, av de skinnende store sjøene, den nye grønnfargen i skogene, den klare himmelen og muligheten til å puste en luft som er frisk og utrolig ren. Dette er årstiden da lange fotturer og nytelsen av utendørssport er mest tiltrekkende.

Utfluktene til strender og sjøer som begynner i Bariloche, som el Circuito Chico (den Korte Ruten) og el Circuito Grande (den Lange Ruten) er de beste turistutfluktene i hele regionen. Likevel kan dette arealet by på overraskelser. En av disse finnes cca 130 km fra San Carlos de Bariloche, i en frodig dal som er bortgjemt i siden til Piltriquitrón-fjellet -- på det Aurcanske språk, «det som henger fra skyene». Dette er El Bolsón, en liten og sjarmerende landsby full av trolldom, som man når langs en vindig vei.

Hvis Bariloche er det ideale stedet for de som søker moro og et aktivt liv både dag og natt, er El Bolsón i motsetning et fredelig sted, nesten et fantasisted, hvor mennesket kun har utrettet det nødvendige for å leve i harmoni med naturen.

På 60- og 70-tallet tiltrakk stedets skjønnhet og isolasjon så vel som de progressive antikjernekraft teoriene verdensreisere, bohemer, pasifister og unge som var lei bylivet og de begynte å komme til El Bolsón. På samme vis som hendte på samme tid på Ibiza og i Katmandu, ble det dannet flere hippiefelleskap som bodde i trehytter midt inne i skogene og arbeidet med jordbruk, kunst og håndverk eller brukte tiden sin til meditasjon.

Fra denne perioden overlever kun falmede minner om disse medlemmene av mystiske og pasifistiske bevegelser som begynte i De forente stater og spredte seg gjennom verden, også til Argentina.

Kunst- og Håndverksmessen, som fremdeles holdes, betraktes som en av de mest autentiske i landet. La Fiesta del Lúpulo (Humlefestivalen) -- humlen er en av rikdommene på dette stedet og det brygges et deilig øl -- feires fremdeles hvert år, i februar. Mottoet som skjelner stedet, «El Bolsón er en økologisk kommune med forkjærlighet for livet» er fremdeles i bruk og hvis man tar i betraktning den enestående renheten til miljøet og den omsårg som brukes på stedet, er det ingen tvil om at dette er en ubestridelig sannhet.

Reisen gjennom Andesfjellenes Patagonia ville ikke være fullstending hvis man ikke besøkte en av de mest imponerende naturmonumenter i verden, Perito Moreno-breen.

Den er berømt for den kolossale isveggen som reiser seg over sjøen for å danne en front på 4 km bredde og en høyde på opp til 60 meter. Dens forside er full av kanter og uregelmessige former og er bemerkelsesverdig fordi den er en av de få breene i verden som beveger seg over vannet.

Til glede for de besøkende, er det mulig å nærme seg og betrakte den fra et naturlig observasjonssted. Den langsomme og umerkelige bevegelsen gjør at den imponerende ismassen presses mot kanten hvor den besøkende står på observasjonsplatformen og den truer seg inn i Lago Argentino (den Argentinske Innsjø) som blir delt i to. Trykket som dannes av dette fenomenet, sammen med vannet og innfiltreringene, undergraver isen til barrieren svekkes.

Dette er øyeblikket da breens vegg bryter av og smuldrer med en voldsom lyd og skaper et syn av overveldende dimensjoner. Den ene etter den andre, ramler disse imponerende ismassene i vannet, som løftes opp og søker tilbake til sitt naturlige leie, til alt blir om en kort tid som vanlig og en uventet stillhet legger seg over vannet, som bare blir avbrutt da noen av disse enorme stykkene fra veggen faller foran breen, et syn som er både overveldende og uforglemmelig.

Vår planets klimaforandringer har forstyrret regelmessigheten til brudden på barrieren, som skjedde med fire års mellomrom. Men dette er ikke i veien for at man nyter ypperligheten til dette synet som er permanent til stede på denne store naturlige scenen.

Da isblokkene som veier flere tonn har falt og, etter å ha bykset på sjøen og forårsaket enorme bølger, synker de og kommer opp igjen, og det blir lenge stille mens de blåaktige isbergene flyter rundt på det stundom rolige vannet.

Det er mulig å programmere, med hjelpen av spesialiserte guider, uvanlige og eventyrlige fotturer over isen, breen eller simpelthen å seile over sjøen. Disse er fengslende severdigheter som er mer en nok grunn til å besøke dette underet som er blitt erklært en del av Menneskehetens Naturarv av UNESCO.

Argentina

© Webmaster: Lizandro Llancafilo.

Estadisticas
Nahuel Huapí Nasjonalpark San Martín de los Andes Copahue - Caviahue Valle de Río Negro y Neuquén Limay Elven Lanín Nasjonalpark Dinosaurenes Dal