Antri Tripay


Antri Tripay ble født i Pehuenia regionen (Neuquén provinsen) 24. april 1954. På dette tidspunkt emigrerte hans mor fra den chilenske byen Temuco over til argentinsk territorie. I denne perioden som strakk seg over to til tre år levet han sammen med familien i Andesfjellenes mange huler. De levet av å passe på dyr og å samle bær.

Senere da de var bosatt i Alto Valle ved Río Negro elven, nærmere bestemt tilholdsstedet Bro 83, tilbrakte han barndommen sammen med sine brødre og begynte å arbeide som skopusser på vandring gjennom diverse landsbyer i regionen.

Derfra arbeidet hans mor, Betty Vazquez . Intil for få år siden kunne man ikke skrive inn barna med sine innfødte navn). Hun jobbet med forskjellige aktiviteter i lokalsamfunnet Cipolletti i Río Negro provinsen, og anvendte kunnskapene fra sine foreldre for å lage redskaper til dagliglivet. Slik arbeidet hun med bambus, metaller, tre, l&arlig;r, kurvfletting eller laget ting av ødelagte elementer. På denne måten laget hun kokekar, mate tekopper, bissel sporer til ridestøvlene og alle mulige deler av sølv brukt av mapuche indianerne og spanske etterkommere. Heriblant også smykker som ble brukt til religiøse fester (som Nguillatun eller Kamaruco) hvor man deltok med små barn.

I disse årene da Antri Tripay vokste opp, iakttok og ledsaget han sin mor arbeidet, og tok de første skritt mot sølvsmedkunsten til sitt folk som karakteriseres ved hammer og meisel.

I 1967, 13 år gammel, ble han forflyttet til en familie i Buenos Aires som tok over ansvaret for ham selvom han fortsatte å ha regelmessig kontakt med sin mor og brødre. Han gikk to år i grunnskolen og fem år senere begynte han å utvikle diverse arbeid og aktiviteter i forskjelle steder av landet.

En utrettelig reisende som besøkte størstedelen av Argentina og mange land ellers i Latin Amerika.

Han var seg bevist sin opprinnelse, han viet seg alltid til å bekjentgjøre sin kultur og å virkeliggjøre det møysommelige utmeislede relieff sølvarbeidet.

Noen år senere levet han i mapuche samfunnet Anecón Grande og Cerro Bandera (Río Negro provinsen). Som representant for disse fellesskap grunnla han sammen med Collueque og Prafil Mapuche Senteret i Bariloche, som straks koordinerte kampen om klagene over eiendom som de bebodde men uten rettigheter. Samtidig i Mapuche folkets navn ble han ansvarlig for å oppfylle den besværlige oppgaven å forflytte restene av liket til Prinsesse Aimé Painé til sine forfedres jord.

Da han kom tilbake til Buenos Aires, gjennomførte han diverse utstillinger, laget kurs og konferanser (INCAM, San Martins Kultursenter, grunnskoler og videregående skoler, etc) og sendte sine arbeider til forskjellige land rundt i verden (Tyskland, Frankrike, Russland, Vatikanstaten, Finnland og Uruguay blandt mange steder. Han mottok alltid anerkjennelse fra fagfolk.

Mens han utviklet alle disse aktivitetene ble han kjent med Carmen Bloise son skulle bli hans ledsager og stimulerte ham i hans utvikling som artist.

Gjenklangen for sine oppnådde arbeider førte til at sekr. Claudio Giacomino og ambassadør Federico Mirré inviterte ham til å delta i den største organisete kulturbegivenheten Argentina har stått for i Norge: De argentinske ukene i Oslo. Denne begivenheten fant sted mellom 5-22 november 1997.

Arbeidene hans ble vist frem i SAS Radisson Hotellet sammen med keramikerene Walter Montivero og Patricia Paulides, fotografen Marta Lubrano og skulptøren Maria Silvia Corcuera Terán. Han kom til Oslo for å presentere for det norske publikum sine forfedres teknikker som fremgår i hans arbeider.

Dette besøket til et skandinavisk land begeistret de besøkende i så stor grad at han ble invitert til å delta på Unique Galleriet, i det historiske stedet Eidsvoll, de neste 3 månedene. Deretter ble arbeidene utstillt i Urubamba galleriet i Paris.

Samtidig under oppholdet i Norge fant et viktig møte sted med Mikkel Sara, samefolkets representant.

Mer informasjon: almeida@internet.siscotel.com