Argentina Tango

       

Pablo Verón


Tango
Tango Week in Buenos Aires

"Quiero emborrachar mi corazón. Para olvidar un loco amor. Que mas que amor es un sufrir..." "Jeg vil drukne mitt hjerte i vin For å glemme en avsindig kjærlighet Som mer enn kjærlighet er en smerte..."

Argentinsk tango er musikk og dans, som forteller om intense følelser og dramatiske skjebner. Den ble født i bordellene i Buenos Aires. Den var de fattiges, arbeidernes, tango i et nytt land hvor de sosiale forskjellene var enorme. Den oppsto i den store smeltedigelen som Buenos Aires var, etter bølger på bølger av immigranter. De første immigrantbølgene på 1880-tallet og videre, besto mest av enslige menn.

Mange av den hang arbeidsløse igjen i utkanten av den voksende byen Buenos Aires, engang en enkel landsby med de første kolonialister.


Her var kontrasten stor mellom de få vellykkete og de mange fattige. Mens man i de finere salonger danset vals, polka og masurka, møttes menn på boldeller hvor man danset, mann mot mann eller for jentene.

Prostitusjonen vokste, det var lite til jobber, og å eie en kvinne som tjente bra på en bordell ga status. Her oppsto altså den argentinske tangoen, danset av immigranter, porteños (de som er født i byen, fra havna i Buenos Aires) og gauchoer (argentinske cowboyer) som trakk til byen.

Det middelalderske temaet om den syndige, diabolske kvinnen som frister mannen og fører ham ut i synd og fortapelse, blir et universelt tangotema om fristelser og kjærlighet, svik og smerte, tidens ugjenkallelighet og død.

Sexteto Mayor

I sin ildfullhet er tangoen en uttrykk for en modem og erfaren lidenskap som slippes løs etter dansens vedtatte normer. Den er brå, aggressiv, seksuell og kjælen, kroppen spennes, den andre gir sensuelt etter, til en ny brå bevegelse fra mannen fører kvinnen bort, og så tett inntil sammen med en smygende hoftebevegelse hos henne. Så brått bort...

Da man i Paris trykket denne danse og musikken jublende til sitt bryst i de finere kretser fra 1910-15, ble også tangoen akseptert av borgerskapet i Argentina. Da utviklet dansen seg til å bli mer dempet, man danset fra hverandre, selv om den fremdeles forble erotisk. I 1917 slo tangoen gjennom som sang-genre med Carlos Gardel innspilling av "Mi Noche Triste".

På dette tidspunkt hadde bandoneonet markert seg som tangoens mest typiske instrument, et trekkespill som gir det melankolske draget i musikken.

Tango var massenes dans i medten av århundret også i Europa. Senere har den veket for andre former for musikk og dans.

Men samtidig har vi en stor tangobølge i Norge, med aktive tangoelskere i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø Tangoklubb, og flere.

Noen berømte tango musikkere:

Astor Piazzolla

Carlos Gardel

Anibal Troilo

Carlos Di Sarli

Roberto "Polaco" Goyenche

Hernán Salinas

Osvaldo Pugliese

Juan D´Arienzo

Hugo Días

Sexteto Mayor