Den virkelige pampaen er som et fantasiland som er umulig å forklare eller fornemme med et enkelt besøk. For å forstå den må man være der, oppleve dens dager og netter, betrakte dens daggry og solnedganger, skue dens uendelige horisonter, gå på den, ride på den med ansiktet i solen, vinden og regnet, betrakte hjordene og bølingene som beiter, høre fuglenes sang, musikken og den dype stillheten og fylle lungene med den helt rene luften.

Bli kjent med den sagnomsuste personen, den ubøyelige frihetselskeren, den Argentinske Gaucho, velkjent for sin edelmodighet og djervhet, som fremdeles utfører sine landlige plikter, og å delta i en kreolsk oksestek med landest ypperlige viner er en annen måter å bli kjent med Pampaen.

Det finnes en måte å nærme seg og å forsøke å forstå karakteren, tadisjonene og kraften til Pampaen, et land som har bidratt til å bestemme landets egenskaper. Denne måten er å besøke en av de umåtelig store landeiendommene som innbefatter herskapshus og slott, de fleste av dem bygget i det 19. århundre som boliger på disse enorme eiendommene for dyrkning og kvegdrift, som i dag er blitt omgjort til bekvemme gjestehus.

Landeiendommene, som fremdeles utgjør en viktig del av den nasjonale økonomien, tillater at gjestene deltar i alle de arbeidsoppgavene som er typiske for den argentinske landsbygd, som for eksempel gjeting av kveget, merking av kyrene, melking, hestetemming, såing og høsting av korn, i tillegg til å gå på utflukter, ride og gå på jakt og fiske, eller delta i andre sportsaktiviteter.

Det er fremdeles igjen å beskrive regioner og arealer av ualmindelig skjønhet, foreskjellige og behagelige steder å oppholde seg, gjestfrie byer og kulturelle saker som er tilhørlige i et så uendelig stort land med kontrasterende landskap og klimaer.

Det er følelsen av det åpne landskapet, av frodigheten, av vidt åpne områder hvor det ennå finnes steder som kan oppdages, av natur i den reneste tilstand, som gir Argentina en unik og spesiell tiltrekning. En følelse som ikke bare oppmuntrer den besøkende til å gå til de store byområdene og turiststedene, men også til å utforske alle sider, hemmelighetene som er fulle av nyanser og behagelige overraskelser og som mer enn noe annet oppmuntrer til å søke kontakt med folket, som er åpne og svært gjestfrie, rike i skikker og tradisjoner, som innvandringen gjennom årene har lært dem at det finnes ikke noen som er fremmed i deres land.