På 1700-tallet innførte spanjolene et system som kalles "virreinatos". Det fungerte slik at hele det Latin-Amerikanske kontinentet ble delt inn i ulike geografiske zoner, som ble regjert av representanter fra det spanske kongehus. Den sørlige delen av Sør-Amerika ble kalt for "Virreinato del Rio de la Plata", som besto av det som i dag er Argentinas, Chile, Paraguay, Uruguay og en del av Bolivia.

Dette enorme landområdet hadde Buenos Aires som hovedstad og styret varte helt frem til 1810, da representanten fra det spanske kongehus ble avsatt av den argentinske b efolkningen, som ønsket selvstyre.

Provinsene som utgjorde "Virreinato del Rio de la Plata" ble uavhengig 9 juli 1816. Argentinas grunnlov ble skrevet i 1853 og samme år valgte folket sin første president. (Felix Luna, 1995, 34-39)